En fotoutstilling av Tomas Ugseth Westgård i anledning Namdalsavisas 100-års jubileum.
Kunstmuseet Nord-Trøndelag, Museet Midt IKS, 28 januar – 25 februar, 2017

Bertnem bru

Tomas Westgård stiller ut 12 fotografier i stort format i galleriet ved Kunstmuseet Nord-Trøndelag denne vinteren. Utstillingen er organisert i forbindelse med feiringa av 100 års jubileet for Namdalsavisa. Bildene er tatt i tidsrommet 2014-2016 til alle årstider på forskjellige steder i Namdalsregionen. Fotografiene representerer en genre som viser tidløse perspektiver over velkjente landskap. I skjæringspunktet mellom kunstverk og dokumentasjon, har Westgård fanget stemninger på steder hvor spor etter mennesker og kultur er å finne i velkjente trakter av Namdalen. Det er en personlig prosess Tomas Westgård har opplevd i sitt arbeide med disse bildene. Som en del av selve landskapet har han syklet og gått over lange strekninger og ventet i timevis på at det riktige lyset skulle falle på motivet. Westgård bruker også mye tid på å finne den riktige vinkel, ståsted og avstand for motivet. Han unngår slagskyggene ved å benytte det naturlige lyset på bestemte tidspunkt av dagen under de mest gunstige værforhold. Fotografiene skal kunne fungere enkeltvis som selvstendige verk både i lite og stort format. Det er fokus på detaljer i bildene som gir fundament for å stadig kunne observere nye ting i fotografiene etterhvert som man investerer tid på å se.

Westgård sier selv at han ønsker å gi fotografiene eget liv. Han tar seg selv ut av sammenhengen og forsøker å gjengi det han har sett på best mulig måte i objektiv dialog med motivet. Fotografens nøytrale observasjon og faktuelle registrering av detaljer, gir betrakteren mulighet for en subjektiv opplevelse av det ferdigstilte bilde.

Abelvær

Tomas Westgård kommer fra Namsos, men vokste opp i Oslo. Han er inspirert av kultur og natur. Han studerte sosial antropologi i Trondheim en periode, men avsluttet studiet til fordel for Robert Meyers Kunsthøyskole i Oslo 2003-2006. I sine studier og senere arbeid med fotografiet som uttrykksform, ble han opptatt av amerikanske samtidsfotografer. Her kan nevnes Richard Misrach, Lewis Baltz og Robert Adams som de viktigste. Misrach og Adams spiller på følelsesregisteret og benytter seg av lys og skyggevirkninger for å skape stemning i bildet.  Baltz har mer til felles med den tyske tradisjonen av landskapsfotografer som for eksempel Andreas Gursky. De arbeider med samme tema som amerikanerne men med objektiv og kjøligere tilnærming hvor mønster, farger og tekstur står mest sentralt i motivene.

Skorovatn

Westgård er på utkikk etter det magiske i det hverdagslige og mener at fotografiet har nettopp den egenskap at det fungerer utmerket som kommunikasjonsverktøy i grenselandet mellom virkelighet og illusjoner. Det grunnleggende motivet er der og likevel stopper man tiden, fanger og rammer inn et øyeblikk. Det mest fasinerende aspektet ved fotografiet er for Westgård at det surrealistiske og ordinære kommer sammen i en opplevelse. I dag er fotografiet tilstede overalt. Tidligere fungerte avfotografering mest som dokumentasjon, men oppnådde status som kunstverk på 1960 -70 tallet. Der var mange kritiske røster til den utviklingen. Spesielt fra etablerte miljøer som formidlet nyheter og reportasjer i forskjellige media. Kritikerne var redde for at fotografiet skulle miste sin faktuelle dokumentasjonsverdi. I denne prosessen utviklet fotografiet seg til å bli ikonisk, istedenfor å stagnere som et beskrivende medium for avbildning.

Westgård har benyttet et analogt kamera i stort format som produserer negativer opptil 12 ganger større enn ordinær film. Denne metoden gir mulighet for å trykke opp fotografier i monumentalt format, som i hans utstilling Spor hvor bildene er opptil 155cm i høyden og 125 cm i bredde. De to største fotografiene i utstillingen er Bertnem Bru og Abelvær fiskefabrikk.

Bertnem bru som går over Namsen fra Øysletta til Bertnem, ble bygget på 1920-30 tallet. Den er nå nedlagt for togtrafikk men likevel i bruk under laksefiske sesongen, som turistattraksjon og tilholdssted for laksefiskere.

Abelvær fiskefabrikk spesialiserte seg på hermetikk tidligere men er nå gått over til filet produksjon. Det monumentale fotografiet vi ser her, fanger motivet i et spennende perspektiv hvor vi inviteres inn i bildet som tilskuer fra havna. Vi har og transparent utsikt gjennom og buss-skuret. På denne måte gir fotografen oss mulighet til å oppleve stedet som tilskuer og deltager samtidig.

Skorovatn Gruber utvant svovelkis. Den er nedlagt, men vi ser mineraler som renner ut fra inngangen ved den stengte døra. Fargene ser ut til å forme en elv av flytende kobber og smaragdgrønn mose. Selv om dette bildet kan se forførende magisk ut, så er det et historisk faktum at gruvedriften forurenset elver og bekker i området.

Haugum

Haugum trevarefabrikk viser et spenn i arkitektur mellom gammelt og nytt. Treverket er av essensiell betydning for omegnen med lange sagbrukstradisjoner i treforedlingsindustrien. Byggekunsten fra gammel tid er spesielt interessant i perspektiv med det nye huset vi ser lenger vekke bildet. Eco huset har en unik konstruksjon som sørger for at det er energieffektivt. Westgård har plassert huset midt i perspektivets forsvinningspunkt. Komposisjonen i bildet med de to husene, gir en spennende arkitektonisk så vel som kulturhistorisk opplevelse av fotografiet. Geografisk finner vi dette motivet på Ranemsletta ved Overhalla.

Utvorda kystfort ligger nordøst for Utvorda i Flatanger kommune. Motivet viser en tysk bunkers fra 2 verdenskrig. Bunkersen ses til venstre i bildet som om man selv står på neset ved siden av den. Som en overhengende bastant mørk skygge, fyller den deler av fotografiet og minner oss om den tyske overmakten som okkuperte Norge i krigsårene 1940-45. De stålgrå fargenyansene i sjøen og de grå skyene på himmelen, gir assosiasjoner til Luftwaffe, ubåter og grå uniformer.

Utvorda

Skrevet av: Ingeborg P. Bodzioch, Museumspedagog, Kunstmuseet Nord-Trøndelag
Foto: Tomas Westgård

Lagre