Hans Gerhard Sørensen
Av Elin Stømner
Hans Gerhard Sørensen (1923-1999) er kjent som en av Norges mest framtredende illustratører. Med en stødig teknikk, følsomhet for teksten og respekt for boka som et helhetlig kunstverk illustrerte han nærmere 200 litterære verk i løpet av karrieren. Blant annet laget Sørensen illustrasjoner til flere av Olav Duuns verk. I Kunstmuseets faste samling finner vi flere av illustrasjonene til Mennesket og maktene og Sommarkvelden, i tillegg til noen enkeltstående trykk inspirert av Duuns litteratur.
I løpet av sin karriere illustrerte Sørensen nesten 200 bøker og mindre publikasjoner, og i tillegg utførte han offentlige utsmykninger og andre frittstående arbeider med tegning og grafikk. Sørensen studerte på Håndverks- og Kunstindustriskolen i Oslo mellom 1945-48 og ved Statens Kunstakademi i 1948-50. I 1948 debuterte han på Høstutstillingen med fargetresnittet Vårskog, og året etter fikk han sitt første illustrasjonsoppdrag.
Grafiske arbeider oppnådde en ny popularitet i Norge på midten av forrige århundre. Edvard Munchs arbeider i tresnitt fikk ny oppmerksomhet i denne perioden, og grafikken fikk også større plass i kunst- og håndverksutdanningene. Flere kunstnere arbeidet med grafikk som hovedmedium, og andelen grafiske verk på Høstutstillingen økte. Det samme gjorde medlemsantallet i kunstnerforeninga Norske Grafikere. I denne perioden begynte også boka å bli allemannseie, og etter hvert økte interessen for bokkunsten i Norge. Flere norske og utenlandske klassikere ble utgitt i ny drakt utover 50- og 60-tallet, gjerne med illustrasjoner.
Hans Gerhard Sørensen arbeidet hovedsakelig i tresnitt og xylografi. Tresnitt er en trykketeknikk der du skjærer motivet i en treplate, på langs med trestrukturen, før du påfører trykksverte og trykker plata mot papiret. Xylografi er en form for tresnitt der du skjærer i endeveden av treet. Disse grafiske teknikkene egnet seg også spesielt godt til illustrasjon i denne perioden, siden de kunne trykke plata direkte med trykksatsen på boksidene.
Sørensens gjennombrudd kom med den illustrerte nyutgivelsen av Leo Tolstojs Fortellinger og legender i 1955. Dette var den første av flere norske nyutgivelser av russiske klassikere bildesatt av Sørensens illustrasjoner. Etter hvert skulle han også illustrere nye utgaver av norske klassikere som blant annet Peter Dass’ Nordlands Trompet (1962) og Tarjei Vesaas’ Is-slottet (1965). Ofte hadde han også oversyn over hele prosessen, med design, typografi og sammenstillingen mellom tekst og illustrasjon.
Hans Gerhard Sørensens innsats for bokkunsten har bidratt til å løfte og styrke disiplinen i Norge. Han har flere ganger blitt premiert under Årets vakreste bøker, og vant i 1960 Bokkunstprisen med denne begrunnelsen: “De fleste av hans illustrasjoner har kraft og atmosfære og gir dermed uttrykk for kunstnerens egen styrke og personlighet, men også for hans følsomhet for bokens stemning og hans klare oppfatning av dens idé”. Fra 1977 fikk han Statens garantiinntekt for kunstnere.
Ved flere anledninger illustrerte Sørensen verker av Olav Duun. I Kunstmuseets faste samling finner vi flere av illustrasjonene til Mennesket og maktene og Sommarkvelden, i tillegg til noen enkeltstående illustrasjoner inspirert av Duuns litteratur.
Mennesket og maktene
I 1956 ble Mennesket og maktene, opprinnelig publisert i 1938, utgitt i ny prakt. Hans Gerhard Sørensens tresnitt prydet omslaget, og det var i tillegg elleve helsides illustrasjoner i boka, trykket direkte fra treplatene. Sørensen har blitt beskrevet som en litterær kunstner, som gjennom grafiske effekter fremhever stemningen i teksten. I Mennesket og maktene ser vi at han har et realistisk utgangspunkt, med fortellende motiver rundt en situasjon fra boka.
Sommarkvelden
Det tyske forlaget Aldus-Presse Reicheneck ga i 1994 ut en håndtrykket praktutgave av Sommarkvelden, første del av I eventyret, fjerde bind i serien om Juvikfolket. Til denne laget Sørensen utgaven nye, tofargede tresnitt som ble trykket rett på papiret. Disse illustrasjonene har et mer lekent og dekorativt snitt enn vi ser i Mennesket og maktene. Her ser vi Sørensens sans for dekorative elementer kombinert med hans kjærlighet til naturen. De varierte snittene beskriver ulike materialer og teksturer i motivene, og gir samtidig ulike stemninger og uttrykk til illustrasjonene.