Begrepet barn var ikke alltid en del av vår bevissthet. Tidligere i verden, var barn noen som ble båret rundt fordi de var for små til å kunne gå. De var små mennesker med mindre erfaring. Små nok til å arbeide i smale gruveganger eller klatre opp i skorsteiner for å feie piper.

tegningMen etter hvert har vi forstått at barnas verden inneholder verdifulle kvaliteter som vi voksne har en tendens til å miste på veien. Vi setter stor pris på den fantastiske evnen barnet har til å gripe nuet og umiddelbart være tilstede med spontane reaksjonsmønstre. Barns sinn er et skattkammer av fantasi og gir grobunn for en uendelig kreativ skaperkraft. Denne kraft kan få sitt uttrykk ved tegning form og farge, i den grad barnet får en sjanse til å vise sine ferdigheter gjennom kunsten.

Med denne bevissthet er det vårt ansvar som voksne foreldre, lærere og pedagoger, å legge til rette forholdene for at barn skal få uttrykke seg gjennom kreative aktiviteter. Barna har et rikt indre liv på lik linje med voksne og uavhengig av alle andre. Dette indre liv er unikt og komplekst. Barnas opplevelse av virkeligheten tolkes ofte gjennom den fantasi som det indre liv er utstyrt med. At barnet får lov til å formidle sine tanker og umiddelbare reaksjoner gjennom kunst, er essensielt for deres utvikling.

Malerier inspirert av Namdalskunstner Johs. Rian (1891-1981)

Malerier inspirert av Namdalskunstner Johs. Rian (1891-1981)

Barnet tegner sine første abstrakte kruseduller så snart de er i stand til å holde en fargeblyant eller dypper en hånd i maling og overfører sitt avtrykk på et ark. Denne første personlige kreative signatur er en forberedelse til videre utforsking av muligheter og behov for å lage andre avtrykk etter hvert. De spor som barnet setter, kan ofte komme i form av maling med mat, jord eller andre produkter. Det som barnet finner innenfor rekkevidde benyttes til å uttrykke seg med, før språket er utviklet nok til å kunne fortelle oss hva de tenker. Dette tolker vi voksne for eksempel som at barna griser med maten. Det er jo fint at vi setter grenser for hva maten skal brukes til. Men om vi følger litt bedre med på hva som foregår i barnets verden, kan vi oppdage mange ting. Det viktigste i vår oppgave som voksne i forhold til barna, er å være åpne for hva de små prøver å fortelle oss på sine kreative, spontane og betingelsesløse premisser. Hver alder har sitt avtrykksregister. Det er i alle utviklingsfaser essensielt og verdifullt, at barna får lov til å bruke utradisjonelle måter, å vise oss deres oppfatning av verden på. Hvis barn får muligheten til å bruke sin kreativitet ved blant annet maling og farger, er det ved utallige undersøkelser vist at bevisstheten øker raskere for å tilegne seg lærdom også innenfor andre felt.

Ved kunstmuseet Nord-Trøndelag har vi i år kuratert den første barnekunstutstillinga av verk som er laget av barn i regi av aktiviteter presentert ved Kunstmuseet Nord-Trøndelag. Kunstverkstedet ved Kunstmuseet Nord-Trøndelag i Namsos, ble først opprettet av Yvonne Antonsen i 2014. Tidligere har det vært et fokus på barnekunst fra Janne Bugge, som huset et lite barnekunstrom i sin butikk i Namsos. Disse kunstverkene ble stilt ut i en barnekunstutstilling i 2013, sammen med andre arbeider fra Kulturskolen i Namsos. Kulturskolen arrangerte utstillingen i samarbeid med daværende gallerileder ved Kunstmuseet Nord-Trøndelag, Trix Scherjon som organiserte utstillingen sammen med museumsassistent Yvonne Antonsen.

Barnekunstutstillingen 2016 er produsert og kuratert av museumspedagog Ingeborg P. Bodzioch i samarbeid med nåværende gallerileder Camilla Birkeland og museumsassistent Yvonne Antonsen. Utstillingen viser arbeider laget ved de månedlige kunstverkstedene som ble holdt på Kunstmuseet Nord-Trøndelag første lørdag i hver måned i perioden 2015-2016. Verkstedene utarbeides ofte i sammenheng med kunstverk som stilles ut i museets hovedgalleri. Omvisning med formidling i galleriet er vanligvis en del av opplegget ved kunstverkstedene. Andre arbeider er laget ved kulturarrangementer utenfor, men i regi av Kunstmuseet og hovedorganisasjonen Museet Midt. I den forbindelse kan nevnes Museets dag og Kulturmartna ved Namdalsmuseet henholdsvis i juni og august 2016. Deretter Melamartnan i Overhalla kommune i oktober 2016. Flere hundre barn deltok ved disse arrangementene hvor kunstverkstedet viste seg å være et veldig populært aktivitetstilbud.

Kunstverkstedet på Melamartnan i Overhalla, Namdalen, oktober 2016

Kunstverkstedet på Melamartnan i Overhalla, Namdalen, oktober 2016

Av aktiviteter ved kunstverkstedene kan nevnes: fritt maleri, potettrykk, skulptur, relieff, lyd- installasjon, kjemisk kunst, performance, kontrastmaleri, tegning, fargelegging og origami.

Utstillingen presenterer spennende kunstverk laget av barn i Namsos og omegn. Arbeidene er veldig varierte og gir oss et lite innblikk i barns fantasifulle oppfinnsomhet. Med over 150 kunstverk fra potetrykk og malerier til skulpturer og lydinstallasjon, er det tydelig at barna har utforsket sin kreativitet ved hjelp av forskjellige materialer, med stor glede.

Ved siden av Yvonne Antonsen fikk Kunstverkstedene i 2015 hjelp av kunst og håndverklærer Julie Nilsen Sævik. I 2016 ansatte Kunstmuseet Nord-Trøndelag en museumspedagog for å utvide tilbudet om kreative og pedagogiske opplegg til hele Nord-Trøndelag fylke. Disse tekstene er skrevet for å gi et innblikk i hvilke aktiviteter vi har holdt på med siden 2015 og hva som har inspirert oss i prosessen med å planlegge og utføre kunstverkstedene.

Collage er fransk og på norsk sier vi kollasj. En kollasj lages ved at man klipper i papir og limer på et ark. I dette verkstedet jobbet vi med gjenbruk av papir klippet ut fra tidsskrifterCollage er fransk og på norsk sier vi kollasj. En kollasj lages ved at man klipper i papir og limer på et ark. I dette verkstedet jobbet vi med gjenbruk av papir klippet ut fra tidsskrifter

Ni barn i aldersgruppen 2-9 år kom på kunstverkstedet sammen med sine mødre. Det ble klippet og limt på store A3 ark hvor barna fikk utfolde sin kreative skaperkraft. Noen ville gjerne bruke fargeblyanter og tegne i kollasjen sin, det fungerte også veldig bra. Pedagogisk sett fikk barna øve seg på å bruke en saks. Saksenes størrelse var tilpasset de forskjellige aldersgruppene. Fokus på resirkulering, gjenvinning av papir, se, finne og lete etter motiver, farger og former i tidsskrifter. Det handlet om frihet til å komponere et bilde i stort format og hvordan bildet blir til mens vi arbeider. Vi blandet forskjellige medier; collage og tegning med fargeblyanter, blyant og tusj. Bildene forteller historier. Mor og barn arbeidet sammen i enkelte tilfeller, hvor barna var små og trengte litt hjelp i prosessen med å lime. Dette er en fin kreativ aktivitet man kan gjøre hjemme. En kjent kunstner som jobbet med kollasj for lenge siden, var den franske kunstneren Pablo Picasso.

Potettrykk er en morsom aktivitet på papir og som design for stofftrykk. Den forteller oss også noe om hvor viktig poteten har vært som næringskilde i over 200 år!

Potettrykk er en morsom aktivitet på papir og som design for stofftrykk. Den forteller oss også noe om hvor viktig poteten har vært som næringskilde i over 200 år!

Potettrykk er en type grafisk trykk. Avtrykket lages ved at man deler en potet i to og bearbeider poteten i en slags fasong eller mønster. Deretter dyppes poteten i maling eller blekk og trykkes på et ark eller et stoff. Vi blandet først noen farger som stod klare. Hver deltager fikk tildelt stykker av tekstil sammen med poteter som var skåret ut i forskjellige former som stjerner, blomster, hjerte, fisk, blad, ruter, bokstaver m.m. Barn og voksne arbeidet sammen. De fikk øvd seg på papir først og fortsatte så den kreative prosessen med stofftrykk. Bildene som ble laget, hang til tørk på plankegjerdet og deltagerne fikk med seg sine arbeider hjem etterpå. Her i utstillingen ser vi de bildene og stofftrykkene som ble igjen etter to verksteder med trykk. Det ene var på Museets dag med åpning av Kvalstad huset, det andre på Melamartnan.

Kontrast malerier i svart og hvitt var inspirert av boka om Lakris og Melis av Henriette Nilsen. Vi malte med hvit maling på svarte ark!

Kontrastmalerier i svart og hvitt var inspirert av boka om Lakris og Melis av Henriette Nilsen. Vi malte med hvit maling på svarte ark!

Boka handler om to kaniner som er henholdsvis sorte og hvite. Snakket litt om hva lakris og melis egentlig er, noe som man kan forholde seg til i virkeligheten. Kontrastmaleriet var veldig effektivt og spennende for både store og små.  Vi lærte noe om monokrome bilder hvor fargene er borte. Hvor fargene blir av når det er mørkt ute. Hvilke ting som er svarte og hvite i virkeligheten: snø, natt, sort katt, vedovn, lakris, hvit kanin, melis m.m. Vi utforsket forskjellige ting å male med som pinner, bobleplast, blader, krøllet papir, malerpensler og fingermaling! Noen høstblader fikk også være med i selve kunstverket.

Kulturveven nr. 1 ble laget ved Kulturmartna på Namdalsmuseet i august 2016 og Kulturvev nr. 2 er fra Melamartnan i oktober 2016

Kulturveven nr. 1 ble laget ved Kulturmartna på Namdalsmuseet i august 2016 og Kulturvev nr. 2 er fra Melamartnan i oktober 2016

Kulturveven var en kollektiv interaktiv oppgave hvor flere hundre barn deltok i vevingen i løpet av de dagene som martna’ene varte. Aktiviteten skapte en dynamisk kreativ dialog mellom deltagerne. Den fremmet sosiale opplevelser samtidig med at kroppen var i bevegelse ute i landskapet. De aller minste fikk oppleve å holde i garn og ulltråd. Trekke i tråder og kaste nøster. De eldre barna opplevde et sosialt og kreativt samspill hvor kroppen var i bevegelse samtidig med at de laget et mønster som krevde samarbeid med andre. Spontan utfoldelse og geometrisk planlegging av struktur, som følge av at veven var satt opp med 18 og 24 punkter i ring. Tråder ble trukket fra et punkt til et annet, ved at man kastet garnnøster til hverandre hvor en annen tok imot og festet tråden, for så å kaste nøstet tilbake til en annen deltaker. Det var en positiv opplevelse spesielt for barn som kanskje ikke var vant til sosialt samvær med noen man ikke kjente. Der var et menneske som tok imot det man kastet ut, og sendte det tilbake på samme måte. Ullgarn var valgt ut i forskjellige naturfarger. Det kan senere inspirere til veving, strikking og andre aktiviteter med garn, som videre inspirerer til lokale og nasjonale håndarbeidstradisjoner. Flere hundre barn og voksne fra Namdalen var med på å lage kulturvevene.

Fritt maleri er viktig for fantasi og skaperkraft! Kunsten er grenseløs og det er en bra ting å ha i verden, hvor vi forholder oss til faste læreplaner og tidspunkter gjennom hverdagen.

Fritt maleri er viktig for fantasi og skaperkraft! Kunsten er grenseløs og det er en bra ting å ha i verden, hvor vi forholder oss til faste læreplaner og tidspunkter gjennom hverdagen.

I kunstverkstedene har vi alltid et tema eller en oppgave å utforske, men ofte ønsker deltagerne å male et bilde som de selv vil. Det får de alltid lov til. Vi ser det som en oppgave her ved Kunstmuseet å gi barn og unge en opplevelse av at kreativiteten får fritt spillerom. Barns sinn er et skattkammer av fantasi. Deres umiddelbare evne til utforsking og kreativitet gir stor skaperkraft. For oss voksne, inspirerer barnas entusiasme og deres kunstverk til å finne barnet i oss selv, slik at vi kan gjenoppdage undringsmomentet sammen med dem. Noen bilder er mer abstrakte enn figurative og varierer i forhold til alder, fra 3-10 år.

Stilleben maleri har lange tradisjoner innenfor kunsthistorien. Stilleben er tysk og betyr Stille Liv. Stillebenbilder ble opprinnelig malt for å minne oss om at ingenting varer evig…

Stillebenbildene ble malt av barn fra aldersgruppa over 10 år. Det ble satt opp et stilleben med lys og sitroner, hvor barna fikk undervisning i å se og gjengi figurativt det de så ved hjelp av fargebruk, lys og skyggevirkninger. En oppstilling av hverdagslige gjenstander som er menneskeskapt, som oftest glass, tallerkener og fat. Ved siden av ting som kan spises og er hentet fra naturen som for eksempel frukt eller blomster. Noen ganger ser man fluer på frukten som forsterker tanken om at noe er forgjengelig og ikke varer evig. Av kjente stilleben malere kan nevnes nederlandske Pieter Claesz fra 1600-tallet.

 

Portrettkunst og selvportretter er noe vi har holdt på med alltid i verden. I disse dager tar vi Selfies med mobiltelefonen, men i gamle dager malte vi selvportretter ved å se oss i speilet.

Portrettkunst og selvportretter er noe vi har holdt på med alltid i verden. I disse dager tar vi Selfies med mobiltelefonen, men i gamle dager malte vi selvportretter ved å se oss i speilet.

Selvportrettene er malt av deltagere ved kunstverkstedet som var over 10 år gamle. De fikk utdelt et speil for så å male et bilde av seg selv. For de som har forsøkt det noen gang, er det ikke så lett å få til. Men det som er spennende med denne oppgaven, er at noen interessante trekk ved personligheten dukker opp i maleriet. Det skjer mest når man lager et bilde selv. Det er vanskeligere å få til personlige trekk med fotografiet, fordi når man tar et bilde så blir det ofte nokså likt virkeligheten. Men enten man maler et bilde eller tar et selfie bilde, får man i begge tilfeller et flatt resultat, som er en illusjon av virkeligheten. Illusjoner kan være spennende. De forteller oss noe vi ikke vet fra før om verden og de menneskene vi kjenner, eller ikke kjenner. En kjent maler som malte mange selvportretter, var Vincent van Gogh (1853-1890). En annen berømt portrettmaler er norske Edward Munch (1863-1934).

 

Kjemi og kunst passer bra sammen. Det er spennende og lærerikt å blande forskjellige saker og ser hva det blir til! Eksperimentering er noe vi liker godt og som er veldig viktig når vi skaper kunstverk.

Kjemi og kunst passer bra sammen. Det er spennende og lærerikt å blande forskjellige saker og ser hva det blir til! Eksperimentering er noe vi liker godt og som er veldig viktig når vi skaper kunstverk.

Vi lot oss inspirere av de lokale glasskunstnerne Åse og Oluf Føinum sine kunsthåndverk i glass. Nede i kunstverkstedet gjenskapte vi det uttrykket glasskunst har. Det gjorde vi ved å bruke kjemi. Vi hadde kvadratiske fat, som det ble helt melk i. Så ble det helt i matfarger i ulike farger, etter barnas eget ønske. Til slutt dryppet de et par dråper oppvask-såpe i blandingen. Det oppstod en kjemisk reaksjon som gjorde at fargene begynte å flyte rundt. Det lignet på glasskunst, som også er kjemi bare i fast form. Hvert verk barna lagde ble fotografert. Disse bildene vises her på veggen som digitale lysbilder.

Monstre og insekter har noe til felles! Myggen stikker og spøkelser spøker. Skapninger som skremmer gir oss ofte opplevelser av skrekkblandet fryd. Noe er virkelig og andre ting er fri fantasi.

Vi har hatt ett kunstverksted som handlet om monstre og ett som handlet om insekter. Monsterverkstedet satte fantasien i sving! Vi kjenner alle historier og eventyr om troll, spøkelser og skapninger fra andre planeter. Noen uhyrer er inspirert av insekter som er forstørret opp til stort format. Insekter er virkelige og har nyttefunksjon i naturen, men er noe som kan være avskyelig når de kommer for nære. Insekter og uhyrer kan inspirere til noe morsomt hvor nye figurer dukker opp i fantasien. Å lage et kunstverk er en fin måte å bearbeide følelser på. Ting som vi er litt redde for slippes løs og får bli litt mer latterlige. Humor er et godt redskap i prosessen med å forholde oss til det som kan være vanskelig å forholde seg til i verden.

 

skulptur

Relieff og skulptur er 3 dimensjonale kunstverk. Det vil si at det ikke er helt flatt. Enten kan det være en skulptur som står på gulvet, et relieff som står ut fra veggen eller en installasjon i rommet.

Barna så på utstillingen «Skulptur og Relieff» fra Kunstmuseets egen samling.

De minste barna jobbet med relieff, hvor de skulle lage ett verk som viste glede. Vi snakket litt om hva det er som gjør oss glade, som det å få sykle for første gang på våren når snøen forsvinner og hoppe på trampoline. De største barna skulle lage en skulptur utfra følelsen man har når man gjør noe for første gang som er litt skummelt, men som man likevel virkelig har lyst til å gjøre. Som å hoppe fra 5 meteren for første gang i bassenget, stå på en scene å synge foran ett publikum. Det handlet om personlige utfordringer og følelsen av individuell mestring. En berømt norsk skulptør er Gustav Vigeland (1869-1943).

 

papirskulpturPapir skulpturer – Vi lot oss inspirere av Ann Iren Buans utstilling «Keepers», som blant annet besto av veldig store papirskulpturer. Vi bearbeidet følelser ved å forme skulpturer av papirark.

Gjennom ulik røff behandling av papirarbeider, skaper Buan rifter og hull. Tegningene limes, brettes eller støpes sammen. Hun er opptatt av å skape en kroppslig og følelsesmessig relasjon mellom verk og betrakter. De minste barna lagde miniatyr skulpturer i kunstverkstedet, basert på samme arbeidsmetode og uttrykk som de store skulpturene Buan hadde. Først tegnet vi på fargede ark, så rullet og limte vi dem sammen til skulpturer i sylinderform.  De største barna hadde en annerledes workshop, hvor de jobbet ut fra utstillingens tittel «Keepers». Først skulle vi tegne eller skrive ned en følelse som gjorde oss glade eller triste, og som vi hadde nær hjertet. Så «gjemte» vi denne følelsen ved å lime et ark over. Deretter formet vi skulpturer ved å rive, slite og presse arkene sammen.

Komposisjon og Performance. Performance er engelsk og betyr forestilling. Det vil si at vi viser frem noe hvor vi selv er med i det. Her fremføres musikk som vi komponerte ved hjelp av fargekoder

Vi så på utstillingen «Hele Verden Er Et Noteark» av Cecilie Bjørgås Jordheim, som utforsker forholdene mellom form, lyd og tekst. Gjennom bruk av ulike kunstformer, visualiserer hun disse sammenhengene som hun igjen overfører til lyd eller form. I kunstverkstedet fikk barna lage instrumenter; panfløyte av sugerør og munnspill av tre-spatler. Så laget de hver sin komposisjon på noteark, hvor de hadde åtte valgfrie farger hvor hver farge representerte et instrument. Kvadrat var kort tone, og rektangel var lang tone. Barna visste ikke hvilket instrument fargene tilhørte. Da alle komposisjonene var ferdige gikk vi opp i galleriet, hvor instrumentene ble lagt ut med hver sin fargekode. Både barn og foreldre var med som musikere i forestillingen. Her er fargekoden for instrumentene:

SVART – Afrotromme  GUL – Munnspill av tre spatler  ORANSJE – Panfløyte/Fløyte av sugerør.  GRØNN – Trommestikke på kubjelle  ROSA – Bjelle  BLÅ – Slapstick  LILLA – Shaker RØD – Maracas

 

Artikkelansvarlig: Ingeborg P. Bodzioch, Museumspedagog, Kunstmuseet Nord-Trøndelag

Fotografier: Yvonne Antonsen, 2015.  Ingeborg P. Bodzioch, 2016. Museet Midt IKS 2016

Lagre

Lagre