Trøndelagsutstillingen 40-årsjubileum

Kunstmuseet Nord –Trøndelag viser 23 kunstneres verk fra Trøndelagsutstillingens 40 års jubileum. I den anledning stilles det ut en variert samling kunstverk i forskjellige media som dekker kunstfeltet innen tegning, grafikk, maleri, skulptur,relieff, tekstil, keramikk, fotografi, collage, installasjon, film, assemblage og mixed media. Hovedutstillingen er produsert av Anita Bjørklund ved Trøndelag senter for Samtidskunst. Arrangert av Trøndelag Bildende Kunstnere i samarbeid med NTNU og Galleri KIT, Kunstakademiet i Trondheim.

De utvalgte kunstnere til jubileets kunstutstilling, har utforsket og eksperimentert fritt med en rekke materialer i flere dimensjoner.

Samlingen av kunstverk som er valgt ut til årets utstilling, viser en mer avslappet trend i forhold til tradisjonelle klassifikasjoner omkring materialets egenskaper. Dette er en spennende eksperimentell utvikling som flytter grenser for de tidligere karakteristikker og kategorier, som tidligere definerte norsk kunst. Denne tendensen løfter samtidskunsten i trøndelagsregionen opp mot et lovende internasjonalt nivå.

Resultatet er en spennende presentasjon av ny samtidskunst, som belyser viktige tema. Noen verk gir innblikk i kunstnerens arbeidsprosess, andre verk er mer obskure. Jubileumsutstillingen introduserer en dynamisk miks av kreative media som inneholder kontraster mellom det figurative, abstrakte, monokrome og fargesprakende.

Kunstnernes virkemidler fremhever poetiske spor som kan gi betrakteren assosiasjoner til tid og rom, identitet og eksistens. Utstillingen utfordrer, men tar samtidig utgangspunkt I enkelte tradisjonelle kunstformer. Verkene reflekterer kunstnernes forhold til verden, naturen, elementene, kulturlandskaper og media.

Utstillingen inneholder et flertall av kvinnelige kunstnere, men viser i sin helhet en likeverdig balanse mellom det feminine og maskuline. Kunstverkene er meget varierte og tilbyr sensuelle, poetiske, erotiske, overveldende, påtrengende, kontrollerende, sårbare, omfavnende og kamuflerende opplevelser.

Et fellestrekk mellom kunstnerne som er representert i jubileumsutstillingen, er at de har for alvor dykket ned i prosesser. Kunstverkene som vises inneholder dype konversasjoner mellom kunstner og materiale. Dialogene har resultert i interessante prosesser hvor kunstneren har fungert både som instrument og katalysator. Flere verk i selve utstillingen bærer preg av refleksjoner omkring eksistens og identitet.

Eva Margrete Ballo er tildelt Debutantprisen for det monumentale verk Lommedrakten. Kunstverket  viser et stort stykke tekstil som minner om et sengeteppe. Det henger en figursydd drakt i samme stoff og farge, på teppet. Den ligner et skinn eller en sovepose noen har hengt fra seg. Matilde westavik viser også et monumentalverk i tekstil. Hun har håndvevd et stort sjal eller skjerf i ull, som nesten dekker hele veggen. Det er spikret fast der, som om man var redd for hva som vil skje om man tar det ned igjen. Med tittelen ‘Apokalypseklede’  tenker vi på verdens undergang, dystopier, avsløring og åpenbaring. Verkene åpner for introverte tankespill, hvor man selv kan veve seg inn og reflektere over sin eksistens, i forhold til historien, tid og rom. Petra Dahlstrøm har mottatt kritikerprisen for sitt eksplisitte eksperiment ‘Allting har en tyngd’, som er utarbeidet på materialenes egne premisser. En krystallkule, en skinnende kube av metall, et langt flak av tynt tre, porselenskeramikk, messingstenger og menneskehår er plassert sammen i en installasjon av tre skulpturer. Alle ting har et forhold til tyngdekraften og reagerer på et lett pust eller lysets vinkel. Materialene er statisk tilstede med sin vekt eller letthet, men har dynamiske og flyktige egenskaper.

Sabina Jacobsson er utnevnt til årets NTNU kunstner for 2016-17 med verket ‘The Collectors’, som befinner seg i grenselandet mellom filmatisering av visuell kunst og levende bilder.

 

De følgende tekstene er skrevet med tanke på å gjenspeile noe av kunstnernes arbeider. Herav refereres det til de essensielt menneskelige paradokser, som finnes i det kreative rommet mellom fantasi og virkelighet.

Kaja Sjetne Bakke – Etter brannen, dagslys, Etters Brannen, aske 2015

Sjetne Bakkes to fotografier viser en hendelse i to interiører. På den måten fungerer de som dokumentasjoner, hvor det fortelles en historie om noe som har skjedd et sted. Det ene bildet viser en skrivepult med kontorrekvisita, det andre har samme tema med et vindu hvor lyset strømmer inn. Tittelen forteller oss at det har vært en brann og fotografiet viser hvordan det ser ut, som fra en reportasje i en avisartikkel. Verkene representerer stilleben tradisjonen som ofte avbilder objekter for å fremheve et budskap. Kunstneren minner oss med dette om at ting i verden er forgjengelige og livet er midlertidig.

 

Matilde Westavik Gaustad – Apokalypseklede, 2015
Et monumental klede i mørkeblått og sort håndvevd ull

Apokalypse er et gresk ord som betyr åpenbaring eller avsløring og henviser til verdens undergang. I norrøn mytologi finner vi det samme konsept i Fimbulvinteren. Verket blir dermed en spennende blanding av to kulturer fra gammel mytologi. Det greske sløret som senere i renessansen fikk betegnelsen Velum, blir i dette kunstverket skapt i svart dobbeltvevd ull. Gaustad har laget et monumentalt ullskjerf som kan trekkes fra eller for. Det henger spikret på veggen og dekker over noe som vi ikke vet hva er, men oppfordrer til at noe ukjent kan avdekkes og åpenbares.

Ane Vik Eienes – The Gleam
Strikket tekstil, glitterstrimler, tre

The Gleam, er en nesten 3 meter høy installasjon, strikket sammen av gullfargede glitterstrimler som støttes av greiner i tre. Gull er opprinnelig et edelt metall som representerer status og det glamorøse. Her stiller kunstneren sammen elementer som presser grensene for det vi vanligvis forbinder med strikketradisjoner. De kunstig fabrikerte glitterstrimler holdes oppe av greiner av tre som er hentet ute i skogen. Kunstverket åpner for tanker om autentisitet og ekthet I motsetning til det some er overfladisk og falskt. Natur og kultur samles her i en monumental installasjon hvor det syntetiske gylne glitter står i høy kontrast til det naturlige tre.

Ulrika Tufta Pihlstrøm – Zon 1-4, 2016

Pihlstrøm har laget fire monokrome fotografier som er bearbeidet med gulltråd i geometriske strukturer. Tråden fungerer som en beskyttende struktur over det naturlige og forgjengelige landskap.

Trær har naturlig organisk form. Geometriske rette linjer representerer den menneskelige kultur, hvor illusjonen om en form for matematisk kontroll over utfallet av jordens skjebne tilegnes vårt ansvar. Broderiene forvandler de opprinnelige fotografiene til nye bilder, som fungerer selvstendig som poetiske kunstneriske uttrykk.

Solveig Bergene – Uten tittel, 2015

Bergenes figurative blyanttegning i stort format uten tittel, viser et rikt univers av geometriske og organiske former av eventyrlige figurer. Fabeldyr, virkelige insekter og fugler er satt sammen med geometri, i en tett komposisjon av kontraster mellom lys og skygge. Kunstnerens arbeider henspeiler på ideen om hvordan vi som mennesker ofte projiserer symbolikk og mening inn i naturen og viser vårt behov for å tilegne oss det som vi ikke forstår. Det er lange tradisjoner innenfor biologistudier, hvor tegning var en viktig del av arbeidet for å dokumentere forskning med detaljerte illustrasjoner av små planter og insekter. Før man hadde tilgang til teknologi med fotografisk dokumentasjon.

Eva Margrethe Ballo – Lommedrakten

Ballo har sydd et monumentalt verk i tekstil med tittel Lommedrakten. Den er utført i ensfarget stoff i lys rosa hudfarge og viser et rektangulært quilt liknende sengeteppe som henger på veggen.En figur i samme stoff henger på teppet med borrelås. Den gir assosiasjoner til en menneskeskikkelse, sovepose eller hel sparkebuksedrakt med glidelås som går helt opp og dekker ansiktet slik at figuren er innsnørt og totalt gjemt i drakten. Bortsett fra at der ikke er noen skikkelse inne i drakten, selve drakten er figuren. Verket vekker tanker om identitet, kamuflasje, beskyttelse og anonymitet.

Kjersti Foyn –  I rommet nr 3, I rommet nr 7, 2015
Oljemaleri på lerretsplate

Foyn viser to figurative malerier i opaque duse farger som forestiller interiører med møbler. Vi ser to stilleben malerier av henholdsvis en stol og et bord i diffust poetisk lys, Lyskilden er ukjent men gir assosiasjoner til tåkedis eller for eksempel morgenlys som siver inn gjennom tynne gardiner  Kunstneren arbeider med romlig utforskning hvor tingenes forhold til virkeligheten og arkitekturen er delvis markert ved utsnitt. Detaljer utelates ved at kontraster mellom lys og skygge viskes ut. Det oppstår en steming av drømmelandskap eller et fjernt minne om noe.

Marit Aronsson – Distortion, Organisk ordning,Terreng, Landskap, 2015

Kunstneren presenterer fire fotografier fra det arktiske landskapet. To av bildene er fremkalt fra gamle negativer fra Aronssons bestefars arkiv og to fotografier er tatt fra luften med fly over Svalbard. Kunstneren viser interesse for topografiske kart og satelittbilder over naturlandskap sett i forskjellige perspektiv. De abstrakte mønster som dukker opp når man ser noe langt vekke fra, hvor detaljene er ukjente, ligner andre mønster av mer nærliggende landskap. Dette gir Aronsson en mulighet for oversikt over det ukjente. Kunstneren arbeider generelt med fotografier, tekst, film og grafikk.

Grethe Unstad – Ekko, 2015
Eggolje tempera maleri på lerret

Kunstneren arbeider med malerier hvor fargen står sentralt. Fargens lyskraft og koloritt ligger til grunn for den maleriske undersøkelsen. Verket Ekko består av flere lerreter satt sammen til en 3D installasjon. Fargene påvirker hverandre, skifter nyanse og intensitet i forhold til hvilken farge som stilles ved siden av. Øyet blir lurt ved fargenes illusoriske kvaliteter. I den franske maletradisjonen kalles dette for Trompe l’oeil. Unstad har valgt å male med eggolje tempera som gir veldig god fargekvalitet i forhold til pigmentene. Den type maling reflekterer`og absorberer lyset på en optimal måte, slik at man får best mulig resultat av fargeundersøkelsen.

Hedda Hørran – Kiss, 2016

To mannlige kjønnsorganer møtes i et kyss. Kunstneren har malt dette motivet i monumental størrelse i profil med rød maling på rosa stoff. Et direkte, nakent og intimt erotisk tema malt med lineære penselstrøk. Det er en kalligrafisk kvalitet over verket som gir assosiasjoner til graffiti og en naiv tilnærming av tema som har noe til felles med tegneserier. Den rosa fargen og naiviteten balanserer det maskuline og bidrar til at to stive peniser mister noe av sin mannlige kraft. Kunstverket åpner dermed for nye assosiasjoner og undringsmoment over hva et møte mellom to mannlige kjønnsorganer kan handle om.

Ingri Haraldsen – Samling I, Samling II, 2015

Kunstneren hentet motiver for disse to verk fra anatomiske fotografier i medisinske leksikon. Fotografiene var av menneskelige indre organer sett gjennom et mikroskop. Haraldsen tegner fragmenter av detaljer i en tidkrevende og møysommelig arbeidsprosess. Partikler og piksler av biologisk materiale bringer det usynlige til overflaten og fremstår som fremmedgjort informasjon i en ny og abstrakt monokrom poetisk form. Tegningene blir til grafiske arbeider ved silketrykk. Kunstneren utfordrer her vår evne til fantasi og innlevelse, hvor vi skal forholde oss til noe som vi ikke vet hva er eller har referanser til.

Sabina Jacobsson – The Collectors, 2016

‘The Collectors’ er en kort digital film som varer i 17 minutter. Den er inspirert av den britiske kunstneren David Hockneys malerier fra slutten av 60-tallet. Filmen er innspilt i California, USA og er en del av en serie filmer hvor appropriasjonskunst danner grunnlaget for kunstnerens kreative prosess og resultat. Filmens scener har også noe til felles med den amerikanske kunstneren Edward Hoppers (1882-1967) malerier fra 1950 og 60-tallet I USA.

Iben Isabell Krogsgaard – Dansende lilje, 2016

Krogsgaard arbeider med termoplast som smelter ved 60 grader. Plasten kan smeltes om igjen og bli til nye skulpturer ved resirkulering. Hun fokuserer på tema som handler om vår absurde materielle hverdag, hvor vi samler på ting uten direkte funksjon eller nytteverdi. Vi plasserer kitsch til pynt i huset som nips og surrealistiske lamper. I likhet med den type kunstige objekter kan skulpturene oppleves som absurde gjenstander som finner sin plass i våre interiører. Discoliljen er en skulptur støpt i plast med organisk form. Den har flerfarget discolys og snurrer rundt i ring omkring seg selv.

Øyvind Novak Jenssen – Persepsjon på overflate II, 2016
Terrakotta, eddikessens, matlagingsfarge

Jenssen lager kunst av organiske materialer. Han var tidligere kokk og henter inspirasjon, ingredienser og metoder fra kokkeyrket i sin kreative prosess. Kunstverket er et relieff laget i terracotta, som er italiensk for leire og betyr bakt jord. Leira er bearbeidet med kokende eddikessens og tilført kunstig matlagingsfarge. Resultatet er en spennende organisk tekstur med røff overflate som kan gi assosiasjoner til tørr rød jord. Tradisjonelt sett er bakerovner laget av terrakotta murstein som får sin røde farge fra jerninnholdet i jorda. Persepsjonen henspiller til at vi oppfatter eller sanser prosess, assosiasjoner og resultat samlet i en og samme form.

Tine Charlotte Skaanes – Skogen så på meg like mye som jeg så på den, 2016
Fotografier, 35mm film, digital trykk på matt papir, blyant, kritt, tekst, 40 stk

Skaanes arbeider med manipulering av grafiske trykk fra fotografiske bilder. Hun bearbeider bilder i svart og hvitt med tegning og kritt. Hennes strek er personlig, organisk og poetisk i sin form. Bildene gjentas men bearbeides med varierte linjer, streker og farger. Tegningene korresponderer med strukturer og fragmenter av former som kunstneren finner i bildene. Noen tekster følger med som kunstneren har forfattet.

Petter Solberg – Timer, 2015-16
Animasjon, video, dual screen

Filmene handler om tid og konsepter. To skjermer viser en digital klokke med abstrakte ord istedetfor tall. Animasjonen på de to skjermene er usynkronisert og viser stadig nye kombinasjoner av ord. Solberg har tatt utgangspunkt i sitt forhold til abstrakte begreper og derav korresponderende digitale abstrakte bilder. Den digitale teknologien forfatter tekst som skifter hvert sekund, basert på kunstnerens magiske assosiasjoner.

Eirik Moldestad Halvorsen – Utafor, 2016, Appelsinene, 2014-20

Kunstneren maler figurative bilder med tradisjonell teknikk og form. Tema er nytt, men det vi ser har elementer av nostalgi i seg. Tanken om at alt var bedre før melder seg med det norske interiøret i maleriet ‘Utafor’, hvor vi tydelig kan se kjente ting og møbler fra en svunnen tid. En ukjent person i grått utenfor vinduet som kommer mot huset. En stol ved bordet er trukket ut og inviterer til å sitte. Vi kjenner oss igjen i følelsen av å komme inn i varmen til noe velkjent og trygt. Betrakteren ser bildet fra vinkelen inne fra rommet. Det er kanskje en selv man ser som kommer hjem. Vi identifiserer oss med personene i kunstnerens bilder.

Linn Halvorsrød – Insomnia, take your darkness somewhere else, 2016

Det er et slør av mystikk rundt Halvorsrøds insomnia collager. Arbeidene er laget i papir klippet utfra en stabel tidsskrifter med fotografier av brudekjoler. Kunstverket har et feminint preg i pastellfarger med komposisjoner av kurvede former. Bildene er dynamiske. Det er bevegelse i de organiske komposisjonene hvor papiret får liv og ligner mykt stoff eller tekstil. De hvite rammene rundt hvert bilde isolerer hendelsene tidløst, som anonyme portretter på en vegg. Samtidig ses kunstverket som en helhet, hvor hvert enkelt bilde er i stille dialog med de andre.

Cathrine Ruud – Uten tittel 1 og 2, 2016

Tegninger, pastellkritt på farget papir. Tegningene er del av en serie med tittelen’ Along a certain path’. Kunstneren begynner hver tegning på en vertikal eller horisontal langside av papiret. Der tegner hun en strek parallellt langs med ytterkanten. Videre legges til en ny strek parallellt med den første. Prosessen med å legge til nye streker distraheres av hendelser som setter spor. Streken får en liten kurve der en skjelving på hånden eller et sukk har funnet sted. Hendelsen får ringvirkninger i mønsteret som ikke kan innhentes igjen. Den aller minste hendelse setter spor og er med til å danne avtrykk, som får konsekvenser for mønsteret.

Tekst: Ingeborg Prøis Bodzioch, Kunstmuseet Nord-Trøndelag, Museet Midt, 2016

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre