Jubileumsutstilling i regi av Namsos Kunstforening, 01.12.18 – 12.01.19

Folk spør seg om hvorfor så mange ønsker å ha et kunstverk av Arnold Dahlslett på veggen. Dahlslett er en kjent kunstner i Trøndelag og hans billedkunst speiler et livsverk. En kunstner som kontinuerlig produserer nye malerier over flere tiår, holder sitt publikum i ånde. Men hvorfor Dahlsletts bilder er så populære henger sammen med noe mer enn at fargene passer inn i våre samtidsinteriører. Hans verk tar oss med på en reise i den klassiske kunsthistorien og samler oss i den kollektive bevissthet. Dahlsletts bilder møter oss på en måte hjemme der vi er akkurat nå, i vår tilværelse.

130 bilder laget av Namsos kunstneren Arnold Dahlslett, var utstilt ved Kunstmuseet Nord Trøndelag i regi av Namsos Kunstforening, i perioden 1. desember 2018 – 12. januar 2019. I løpet av de 6 ukene utstillingen varte, solgte kunstneren 40 malerier og grafiske trykk. Det var en kunstfest for kunstneren som fylte 70 år omtrent samtidig som utstillingen ble åpnet av ordføreren i Namsos, Arnhild Holstad. Dahlslett (f. 1948) ble forøvrig også tildelt Namsos Kulturpris i jubileumsåret 2018.

Arnold Dahlsletts samling av 130 malerier og grafiske trykk tåler å stå tett ved siden av hverandre. Det var flere som var bekymret over mengden av bilder som skulle henges opp i utstillingen. Bildene dekket hele gallerirommets arkitektur. På rad og rekke hang de langs og bortetter veggene, vertikalt og horisontalt. Asbjørn Hagerup fra Namsos kunstforening og kunstneren selv, Arnold Dahlslett utformet utstillingen. De har begge livslang erfaring med å produsere og kuratere kunstutstillinger. På tross av utfordringene med å plassere så mange kunstverk innenfor et lite areal, ble resultatet balansert og harmonisk. Men hvorfor utstillingen ble så godt mottatt av publikum, kan vi kanskje forstå bedre ved å se på fenomenet Dahlslett i et psykologisk og kunsthistorisk perspektiv.

Arnold Dahlslett har sin kunstutdanning fra Tyskland. Dette er en sentral faktor i hans historie. Den tyske innflytelsen på Dahlsletts kunst er interessant. Studier ved Kunst og håndverksskolen i Münster og Kunstakademiet i Stuttgart, har gitt kunstneren et solid fundament for et livsvarig kunstnerskap. Dahlslett sier selv at han henter inspirasjon fra den tyske kunstneren Horst Janssens (1929-1995) grafiske kunstnerskap. De to kunstnerne har begge arbeidet mye med grafiske teknikker og vi ser tydelig at Dahlsletts fargevalg henger sammen men grafikkens fargeskala. Dahlslett benytter farger som strekker seg fra koboltblått til olivengrønt, grått, kremfarger, ørkensand og jordfarger, hvor enkelte felter er forgylt med bladgull. Formatene på bildene er håndterbare og får plass på en vegg i stua. Bildene inneholder mange grafiske elementer som kalligrafiske skrifttegn og symboler, geometri, tidslinjer og metriske enheter. Figurtegningene i noen av bildene minner litt om darwinistiske evolusjonsplansjer. Vi finner boktrykkerkunst og håndskrift, labyrinter og arkitektoniske plantegninger, noen ganger på høyverdig resirkulert kobbertrykkpapir, laget av kunstneren selv.

Ved nærmere undersøkelser av Dahlsletts billedkomposisjon, sporer vi fellestrekk med tyske renessansemalere fra reformasjonen, som Hans Holbein den yngre (1497-1543) og Lucas Cranach den eldre (1472-1553). Mann og kvinne skikkelsene som figurerer i Dahlsletts bilder, minner veldig om både Lucas Cranach og Albrecht Dürer’s Adam og Eva malerier. Albrecht Dürer var født i det romerske imperiet i 1471 og døde i Tyskland 1528. Han er aller mest kjent for sine grafiske tegneferdigheter. Renessansen nord for alpene kommer litt senere enn den italienske renessansen.

Cranach og Holbein var med stor sannsynlighet inspirert av de italienske malerne og har kanskje sett freskomalerier fra 1300 – tallet av eksempelvis Giotto de Bondone Scrovegni, ved kapellet i Padua. Den italienske renessansen henter inspirasjon fra antikkens Hellas, som tidligere var gjenskapt og kopiert i den antikke romerske kunst, kultur og arkitektur. Dahlsletts fargeskala og arkitektoniske linjer har en del til felles med freskene som er malt på veggene i Romerske villaer fra det gamle Pompeii.  Ved studier av fragmenter fra de over 2000 år gamle freskomaleriene fra Villa Boscoreale ser vi fellestrekk med Dahlsletts kunst. Veggmaleriene i antikke romerske villaer var plassert tett opptil hverandre i rutenett og integrert i forhold til bygningens arkitekturplan. På denne måten fikk man en følelse av at veggene ikke bare var dekorerte flater, men gav illusjoner og opplevelser av tilstedeværelse i flerdimensjonale rom. Galleriveggene ved Kunstmuseet Nord Trøndelag var tapetsert med Dahlsletts bilder og gav assosiasjoner til denne typen klassisk arkitektur fra antikken.

Arnold Dahlslett har tidligere undervist i tegning, form og farge ved Olav Duun Videregående skole i Namsos. Noen av Dahlsletts tidligere elever har fortsatt arbeidet med inspirasjon fra arkitekturen. Her kan eksempelvis nevnes samtidskunstneren Anders Sletvold Moe, som arbeider i skjæringspunktet mellom arkitektur og billedkunst. Ved å presse grensene for arkitekturen og manipulere veggene med malerier og grafikk, opplever vi å være tilstede i rommet uten å føle oss innestengt. Billedkunsten spiller en sentral rolle integrert med byggekunsten, hvor samspillet mellom dem gir oss harmoniske værelser. Arnold Dahlsletts utstilling er et klassisk stunt utført av kunstneren selv i samarbeid med Asbjørn Hagerup.  Arkitekturen i gallerirommene ved Kunstmuseet i Kulturhuset i Namsos ble omformet av 130 malerier og digitale trykk. Resultatet gav publikum en ny romfølelse og kunstopplevelse, hvor folk var tilstede både individuelt og i den kollektive arketypiske bevissthet.

Den tyske filosofen Martin Heidegger (1889-1976) sitt magnum opus; ‘Sein und Zeit’ publisert i 1927 oversettes til ‘Væren og Tid’ på norsk. Heideggers innflytelse på tyske læresteder på 1970 – tallet var essensiell. Det er verd å notere at Dahlslett studerer i Tyskland samtidig som den tyske eksistensialismen blomstrer. Heideggers fundamentale konsept er ‘Dasein’ som betyr ‘å være der’.

Å være et bestemt sted i verden kan være ladet med distraksjoner. Men Dahlslett gir oss bilder av nøytrale rom uten assosiasjoner til et bestemt sted. Han gir oss rom som ikke er ladet med minner. Kunstneren gir oss fristeder. Kritikken mot Dahlslett er at bildene er overfladiske fordi han gjentar det samme motivet i flere av sine kunstverk. Det er ofte en mann og en kvinne sammen i bildet, som står ved siden av hverandre. Alternativt en mann eller kvinne alene i bevegelse eller stillestående, sett fra siden eller forfra. Det er mulig at man blir lei av å se det samme etter hvert, men dasein aspektet holder det arketypiske motivet levende. Vi undrer oss over de nakne menneskene som figurerer i maleriene. Er det de første menneskene Adam og Eva eller er de inspirert av en skulptur fra det klassiske Hellas eller romersk kunst eller fra den italienske renessansen eller den franske klassisismen eller er det oss selv vi ser i bildene? Vi identifiserer oss med det arketypiske mennesket. Mennesket uten klær i et universelt utformet rom. Det klassiske mennesket i den geometrisk strukturerte arkitekturen. Vi speiler oss selv i Dahlsletts kunstverk og identifiserer oss med skikkelsene i bildene. Figurene er nøytrale uten assosiasjoner til bestemte steder eller følelser. De er frigjort fra minner og gir oss sjansen til å se oss selv som frie individer, hvor muligheten for vår eksistens er ubegrenset og evig. Bildene gir oss en fornemmelse av tidløshet og bringer oss til det selsomme paradokset mellom den tyske ‘zeitgeist’ …tidsånden og Heideggers ‘dasein’ – å være tilstede i verden. På norsk har vi et alternativt ord for rom; værelse. I tidsånden, samtidens zeitgeist, har vi fokus på å være tilstede i nuet, som handler om det å være tilstede i verden akkurat nå. Dahlsletts bilder handler om vår eksistens. Kunstneren tegner, maler og viser oss mennesket i værelset. Bevisstheten om at vi er til og har fri vilje til å bestemme over våre liv, skiller oss fra andre typer levende organismer. Med sin kunst minner Dahlslett oss om menneskets essens. Bevisstheten om å være tilstede gir oss begrepet om tid; mulighet til å se tilbake på fortiden og planlegge fremtiden. Denne bevisstheten distraherer oss fra å være tilstede i nuet. Dette sliter vi med i forhold til å begripe øyeblikket. Dahlsletts bilder viser oss mulighetene for det, i likhet med tidligere klassisk kunst og arkitektur, som kan spores tilbake over to millennia av kunst, kultur og historie.

Ingeborg P. Bodzioch, Namsos, februar 2019

Kilder:

https://en.wikipedia.org/wiki/Being_and_Time

http://www.computer-render.com/Pages/Bosco_13.html

https://www.facebook.com/arnold.dahlslett/