Biotop. Gerd Tinglum. Kunstmuseet Nord Trøndelag, Museet Midt IKS, 25. august – 27. oktober 2018

Gerd Tinglum (f.1951) er født i Namsskogan og oppvokst i Henning ved Steinkjer i Trøndelag.

Tinglum er billedkunstner, utdannet i Tyskland, Norge og Japan. Hun er professor i maleri ved Fakultet for kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen og har tidligere vært rektor ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen og dekan ved Fakultet for kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen. Tinglum har lansert flere publikasjoner om fargestudier og kunstproduksjon.

Gerd Tinglums separatutstilling ‘Biotop’ ved Kunstmuseet Nord Trøndelag denne høsten, bestod hovedsakelig av malerier og grafikk i tillegg til skulpturer i tekstil laget i samarbeid med Tinglums søstre. En serie verktøy var pakket inn i tekstilposer i forskjellige farger. Disse var plassert i en rekke på gulvet i utstillingslokalet og fikk kalligrafisk karakter som tegn korresponderende med fargene i kunstnerens grafiske alfabet.

Tinglum arbeider med primær, sekundær og komplementær farger. I tillegg kommer enkelte utvalgte pastellfarger som fargene rosa og sjøgrønt. Disse to fargene oppstår på netthinnen som etterbilder i forhold til henholdsvis grønt og rødt. Tinglum undersøker disse to fargene spesielt i utstillingen Biotop, hvor hun har tatt med elementer i tekstil i tillegg til sine malerier og det grafiske alfabetet. I noen av arbeidene anvender Tinglum farger i forhold til fargeblindhet. Rødsvak er en betegnelse på en type fargeblindhet hvor nettopp fargene rødt og grønt flyter sammen og som det viser seg at hennes far hadde. I Biotop viser Tinglum også en rekke monokromatiske malerier på gamle biologiplansjer, hentet fra skolehuset på Namdalsmuseet i Namsos.

Tinglum sine malerier fyller hele plansjenes flater med monokromatiske penselstrøk i henholdsvis svart eller hvitt. Hun pensler vekk de ferdigtrykkede plansjenes visuelle uttrykk fra biologiundervisningen, slik at de opprinnelige bildene av flora og fauna nesten forsvinner bak et tynt lag med hvit maling eller som i den andre serien; svart maling. Vi skimter fremdeles plantenes form bak maleriet, som er blitt et ‘velum’ og skaper et helt nytt uttrykk, hvor maleriske kvaliteter oppstår i ny estetisk form. På denne måten presenterer Tinglum en synliggjøring av det usynlige for oss. En slags ‘jamais vu’ (det vi aldri har sett eller lagt merke til) kommer til overflaten. Ved å tildekke noe bringer kunstneren det underliggende frem i lyset. Mennesker og planter henger naturlig sammen i biotoper og ordet ‘oppvekst’ får dobbeltbetydning i utstillingen.

Tinglum selv sier om de hvite maleriene at hun malte konsekvent tre vertikale strøk med bred pensel, tett ved siden av hverandre på hver plansje. Resultatet er en rytmisk serie av malerier utstilt i rekke på en hylle. De fungerer sammen som en serie eller som enkeltstående verk.

Fra Modernisme til dekonstruksjon og rekonstruksjon

Møtet med moderne og konseptuell kunst krever overgivelse. Vi gir oss over til kunsten for å kunne erfare den. Dette gir mulighet for opplevelse av kunstens mystikk og de fenomener som oppstår, spesielt i møtet med farger. Den privilegerte erfaringen som kunst tilbyr, er mulig når man overgir seg. Forventningsaspektet handler ofte om en overbevisning om at kunstverkets oppgave er å underholde oss. Med denne type forventning vil det ofte oppstå utfordringer ved kontakt med samtidskunsten. Kunstopplevelsen er subjektiv. Den privilegerte tilgang vi har til vår egen tankeverden er ikke tilgjengelig for andre. Men når man overgir seg til opplevelsen i møtet med kunst, kan det oppstå en dialog mellom verket og den som ser. Det er snakk om en direkte sanselig erfaring man står overfor, hvor dialogen oppstår når betrakteren stiller sine sanser tilgjengelige. En kunstner kan produsere serier av kunstverk som viser oss ett eller flere tema. Betrakteren får etter hvert et forhold til disse kunstverkene og forføres kanskje til å se flere i samme serie. Tinglum produserer serier av fargeundersøkelser som har noe til felles; det at de er fargeundersøkelser.

Tekstilskulpturer i form av pakker i forskjellige farger er plassert i en rekke på gulvet. Pakkene er fri for assosiasjoner. De mnemoniske referansepunktene er fjernet. Vi undrer oss over hva som er inni tekstilposene med farger som tilsvarer det grafiske alfabetet på veggen. Pakkene har kalligrafisk karakter uten å fortelle oss noe bestemt. De forteller oss noe om farger. Tinglum overfører kunnskap i form av tegn. Planteplansjene er lastet med minner fra tidligere skoleundervisning som handler om overføring av kunnskap. Hun maler vekk plantenes opprinnelige form og vi fortapes i billedseriens maleriske kvaliteter, bildenes rytmiske gjentagelser og plassering.

Tinglum har også laget en serie stensiler av flora som viser silhuetter av plantenes omriss. Plantene er borte men eksisterer likevel fordi vi ser skyggen av det som var og husker herbariet. I samme rom henger en rekonstruksjon av hennes fars mørkeblå arbeidsfrakk. Vi tenker at utstillingen er en minnebiotop som handler om vekst, oppvekst, nostalgi, barndomsminner og tap eller savn over noe som var. Det setter Tinglum sine arbeider i en kunsthistorisk sammenheng med romantikken. Tinglum gir publikum en interaktiv oppgave i utstillingen; å skrive ned de planter eller blomster som man husker fra sin egen barndom. Jeg skriver ned den første jeg kommer på: Forglemmegei.

Nomenklaturen for planter forteller oss artens identitet. Det finnes også nomenklaturer for farger som forteller oss om fargene vi ser, men fargenes identifikasjon hører ikke til selve essensen av tingen. Å se farger er en subjektiv og optisk opplevelse. Samtidig er farger vitenskapelig kjemi og biologi. Vi vet at plantens klorofyll er grønn, men egentlig er den rød. Vi ser den motsatte fargen som reflekteres.

Tinglums ‘Biotop’ blir en hommage til sin far som var fargeblind. Hun samarbeider med sine søstre som syr tekstilposer i farger som korresponderer med det grafiske alfabetet på veggen. De har også heklet to tepper i rektangler med farger. Teppene korresponderer med plansjer overmalt med rektangler av fargestudier. Disse maleriene er undersøkelser om hvordan vi ser farger og tar samtidig i betraktning betraktere som har utfordringer i forhold til fargesynet.

Kunstneren arbeider bevisst og intuitivt med farger i sine kunstverk. Fargepigmenter kom opprinnelig fra planter og mineraler. Tinglum arbeider med tekstil, skulptur og håndverkstradisjoner sammen med maleri og grafikk. Hun benytter farger som får oss til å stille spørsmål om hva vi ser. Hvordan ser vi farger og hva handler fargefenomener om? I sine prosjekter viser Gerd Tinglum at fargene har fenomenologiske, vitenskapelige, biologiske, optiske, kjemiske og subjektive aspekter.  Fargefenomener og opplevelser av disse handler om lys, skygge og øyet som ser.

Gerd Tinglum er aktuell med lansering av en ny publikasjon med tittelen ‘Gerd Tinglum’. Boken består av artikler skrevet av forskjellige bidragsytere og er publisert av Kunstmuseet Nord- Trøndelag, Museet Midt IKS og ble lansert i forbindelse med Trondheim Open den 31. oktober 2018. Det ble arrangert kunstnersamtale mellom Gerd Tinglum og direktør for Trondheim Kunstmuseum Johan Børjesson og direktør for Museet Midt, Camilla Birkeland i forbindelse med lanseringsarrangementet ‘Sans for sted’.

Tekst: Ingeborg P. Bodzioch, Museumspedagog, Kunstmuseet Nord Trøndelag, Museet Midt IKS, 2018