Stipendutstillingen Kunstmuseet Nord Trøndelag, Museet Midt IKS, 16. juni – 11. august 2018

Ting i utstillingsrommet har mnemoniske referanser. Det vil si at materialet forteller oss noe om tingenes sosiale relasjoner til folks minne og assosiasjoner. Ting er ladet og lastet med minner. Dette henger også sammen med folks forhold til tid, rom og sted. Vi kan snakke om tingenes veldedighet. Det som en ting gir fra seg og dets iboende kraft kommer fra objektets historie: hvordan ble tingen valgt, hentet ut av kontekst, flyttet og transportert fra et sted til et annet. Hvor tingen opprinnelig kom fra og hva dens funksjon var, er knyttet til det pragmatiske prinsipp: tingens betydning henger sammen med tingen i bruk. Hvor tingen kommer fra har innflytelse på vår opplevelse av dens funksjon. Når man henter en ting ut fra kontekst og setter en ting sammen med en annen ting som vanligvis ikke hører sammen, oppstår nye konstellasjoner som bryter forventningsaspektet til det man ser. Opplevelsen uteblir eller overrasker ved å tilby eller kreve en ny tolkning. I møtet med objektene i utstillingen er det nettopp dette som skjer og vi må ta i bruk andre deler av våre sanser enn det vi er vant til, for å erfare det vi ser. Det blir nødvendig med revisjoner og nye tilnærmingsmåter i møte med tingen og dens vesen.

Helene Førde

Pælgard

Helene Førde er utdannet fra Kunst- og designhøgskolen i Bergen, samt Nordic Sound Art Program, med en Master i kunst fra 2014.

Helene Førde jobber hovedsakelig med installasjoner, skulpturelle arbeider og lyd. Et gjennomgående trekk ved Førdes arbeider er at hun benytter en stedssensitiv eller kontekstsensitiv tilnærmingsmåte. Hun er interessert i å utforske minner, erfaringer, stemning og karakter i forhold til stedspesifikk historie. Gjemt eller kjent kulturhistorie sammenkobles med den nye tids politiske utfordringer og samfunnsendringer. Helene Førde presenterer to arbeider med ulike titler som er inspirert av sagbruket på Spillum og Namsos historie: Pælgard (gamle tømmerpæler fra Spillumsbruket) og Vekst (Flyt) (tau fra oppdrettsnæringen) De forskjellige elementene kommer sammen i en installasjon som gir oss assosiasjoner om tid. Materialets arkitektur og forgjengelighet forteller oss samtidig noe om stedets historie, tradisjoner og kultur.

Daniel Slåttnes og Sara Rönnbäck

Samtale mellom kropper

Daniel Slåttnes (f.1986, Stokmarknes) har en master i billedkunst fra Statens Kunstakademi i Oslo 2014. Sara Rönnbäck (f. 1988, Hammarö) Har en master i billedkunst från Statens Kunstakademi i Oslo 2015.

Sara Rönnbäck og Daniel Slåttnes har jobbet med samarbeidsprosjektet ‘Samtale mellom kropper’ siden 2015. Prosjektet grunner seg i en felles interesse for materialets rolle i kunstproduksjonen.

Dette kunstneriske prosjektet handler om fortellende objekter. Ting er ladet med assosiasjoner som kan skape indre dialoger for publikum og mellom tingene selv som befinner seg i samme rom. Rönnbäck og Slåttnes undersøker i sitt prosjekt flere aspekter ved materialene som stilles ut i gallerirommet. Materialet består av organiske elementer bearbeidet ved tradisjonelle håndverksmetoder som makrame og vev i kombinasjon med ny teknologi og maskinproduserte deler. Vi finner også andre naturlige materialer som tre, spikket ved og tørkede blomster.  Utstillingen viser resultater av kunstnernes intuitive og reflekterende prosesser fra deres undersøkelser omkring visuell kultur og tingenes iboende, non-verbale og fortellende kvaliteter.

Den priviligerte tilgjengelighet vi har til vår egen tankeverden men ikke har til andres, er ofte fokus for vår mangel på forståelse i dialogen med hverandre. Når vi er mye sammen, bor sammen, arbeider, sover og spiser sammen, oppnår vi en høyere bevissthet og forståelse av den annens tankeverden. Denne intuitive og faktiske kommunikasjonen bygger på alt fra hverdagslige og rutinemessige gjøremål til mer seremonielle og rituelle handlinger. Repetisjon av daglige handlinger som å hogge ved eller hente, samle, sanke og finne urter, planter, blomster og mat av forskjellig slag, er sofistikerte strategier for overlevelse på det mest primitive men likevel siviliserte og kultiverte plan, hvor enkle handlinger gir stort utbytte for livskvalitet, menneskelige relasjoner og dialog.

Dagne Aurora Karevoll

The Unlanding

Dagne Aurora Karevoll (f. Levanger 1987) ble uteksaminert med master fra Kunsthøgskolen i Oslo i 2013 og arbeider primært med tegning.

Karevolls blyanttegninger på papir handler om natur og poetiske landskap. De fragmenterte skildringene er utført med sofistikert tegneteknikk. Motivene inneholder elementer av uro og fascinasjon over landskapet, som inviterer betrakteren til refleksjon over tapt natur.  Kunstneren arbeider utfra mantraet ‘ubegrenset vekst i en begrenset verden’ som henviser til forestillinger om stedstap. Karevoll arbeider med å fremheve stemninger i sine utsøkte tegninger, som kan oppleves enkeltvis eller som en sammenhengende serie. Stemningene har ofte romantisk og samtidig melankolsk karakter som henstiller betrakteren til en lengsel mot naturen som er typisk for romantikkens fokus på følelser og en potensiell åndelig streben mot en høyere bevissthet og tilstedeværelse.

Hilde Honerud

Øvelser i norsk

Hilde Honerud har en master i kunst fra Kunsthøgskolen i Oslo fra 2010. Honerud arbeider primært med fotografiet som uttrykksform.

Øvelser i norsk formidler fotografier av enkeltobjekter og portretter i en fortolket opplevelse av steder eller møter med enkelte personer. De siste årene har det blitt stadig mer aktuelt for høyt utdannede arbeidere å søke seg til Norge. Tidligere var det arbeidsmassen av tradisjonelle arbeidere som ble tilført nye ressurser. Nå utfordres arbeidsstaben av høyere utdanning i Norge til konkurranse med utenlandske innvandrere. De personlige historiene og portrettene skildres her med intervjuer av aktuelle kandidater i boka ‘Øvelser i norsk’. Honeruds kunstneriske prosjekt handler om nettopp dette spennende skiftet i samfunnet. Kunstneren arbeider sosialantropologisk med fotodokumentasjon og publikasjon av tekst. Billedkunst og samfunnsvitenskapelig forskning kommer her likeverdig sammen i det kunstneriske uttrykket. I tillegg til portrettene er det fotografier av ting og miljøer i utstillingen. Tingene henger sammen med norsk kultur. For eksempel står det en tom fiskebolle boks med skrivesaker i, på et bord. Boksen er fra et klasserom i Polen hvor det undervises i norsk. Ordet fiskeboller er sentralt i det norske språk. Den forteller noe viktig om vår kultur, tradisjoner, historie og identitet.

Artikkel og fotografier: Ingeborg P. Bodzioch, museumspedagog, Kunstmuseet Nord Trøndelag, Museet Midt IKS