AURORA SANDER, Alternative Fakta, Kunstmuseet Nord-Trøndelag, Museet Midt IKS
1 april – 31 mai 2017

En hel klasse på videregående skole møter deg når du går inn i gallerilokalene. Utstillingen består av en rekke antropomorfe skulpturer og malerier som representerer elever, en lærer og smarttelefoner, samt et videoverk der hver elev har fått i oppgave av lærerinnen Bjørg å holde en kort presentasjon om seg selv. Hvem er de? Hva liker de? Hvor vil de? Tilsynelatende enkle spørsmål, men som det viser seg at kanskje ikke er så lette å svare på i en verden full av sosiale medier og falske nyheter. Lærerens monotone stemme fyller rommet, mens elevenes øyne er klistret til hver sin smarttelefon fylt med sladder, Insta-bilder, memes og “Hvem er du i Skam”-generatorer. (Aurora Sander, 2017).

Installasjonen ‘Alternative Facts’ av kunstnerduoen Aurora Sander, viser blant annet portretter av figurer som representerer personer. Portrettene er malt på kvadratiske lerreter og plassert på toppen av strukturer laget av tre som står på gulvet. På denne måten får bildene karakter av skilt. På baksiden av portrettene er det tegnet tankebobler som inneholder skrift. Skriften her er av privat karakter, da den viser hva individene tenker fremfor det fasaden viser. På den måten har de noe til felles med det generelle nyhetsbildet de selv blir presentert for daglig. Mobiltelefonene gir en annen mulighet til å skrive noe som er privat og hemmelig.

  

Skulpturene har fargene rødt, grønt, sort og blått. Fargene er de samme som brukes i norsk videregående skoles avgangsklasser for å markere fellesskapet mellom de forskjellige skolene og gruppene. Strukturene som holder portrettmaleriene er malt i de forskjellige fargene. På strukturene er det skrevet slagord som har form av parole. De appellerer til den kollektive forståelse i fellesskapet som kulminerer med avslutningen på elevenes skolegang. Skilt er veivisere som inneholder tegn. Tegn representerer koblinger mellom mentale forestillinger og det som uttrykkes. Tegn får sin betydning i relasjon til andre tegn og trer frem ved at de har verdi som unike i sin forskjellighet. I likhet med tegn har hvert enkelt individ en oppgave som er forskjellig fra de andres, selv om de fungerer kollektivt. Man får sin verdi som menneskelig individ i fellesskapet. Tegnenes rolle i det sosiale liv får gjennom denne installasjonen et uttrykk som viser hvor viktig det er for oss å beholde vår autentisitet.

     

Vi lever gjennom media hvor idealer for livet presenteres for oss. Media kommer stadig med nye forslag til hvordan hva vi skal tenke, hvordan vi skal se ut og hva vi skal bruke våre liv til. Denne utstillingen gir oss et visuelt bilde på aktuelle tema som disse. De representerer sentrale elementer i hverdagen til unge mennesker som står foran valg om hva livet skal brukes til. Dette er spesielt aktuelt for dem som går siste året på videregående skole.
I det norske samfunn har vi alt vi trenger. Våre behov er tilfredsstilt på alle sett og vis. Vi kjeder oss nesten fordi vi ikke behøver streve for å oppnå noe nytt. Vi sløves ned av materiell tilfredsstillelse samtidig med at vi fores med nyheter om andres livssituasjoner i andre deler av verden. Noe av nyhetene stemmer med virkeligheten og annen informasjon som kommer inn er mindre faktuelt. Denne type info er det som har fått betegnelsen ‘alternative fakta’.

Memes befinner seg i grenselandet mellom det spontane og det planlagte. Det skaper en kollektiv trygghet i det sosiale rom hvor grensene mellom offentlig og privat viskes ut ved hjelp av humor. Denne typen humor kommer fra slapstick tradisjonen, som er en ufarlig og lekende humor med ironi og snert.
Denne type humor har vært i bruk i flere hundre år som virkemiddel i sosiale sammenhenger i det offentlige rom, for å belyse viktige tema i samtiden som vi stadig må forholde oss til. Slapstick (narrestav) er et dramaturgisk begrep for farsekomedie inspirert av harlekinskikkelsen i dramatradisjonen fra italiensk middelalder. Harlekin er arketypen narr, som appellerer til det kollektive i vårt ubevisste. Han representerer det spontane og kreative i oss som mennesker.

Aurora Sander serverer en samtidskunst som byr på ferske perspektiver på verden. En underholdende fantasikunst med generøse formspråk. Fylt med gjenstander som forteller oss noe om denne materielle tilstedeværelse vi eksisterer i og illusjonen av hva slags verden vi er en del av. Folk finner sin plass et sted eller går seg vill i jungelen av forvirrende falske ledetråder og uvesentlige ting. Vårt behov for å tilhøre flokken er medvirkende til at vi tilpasser oss de andre, for ikke å havne utenfor gruppa. Dette er våre strategier for overlevelse. Vi forføres av ting som tilsynelatende har funksjon men som ikke egentlig har noen nytteverdi. Våre behov er erstattet av ting som vi ønsker oss for at livet skal være bra. Det er bra å bli akseptert av de andre. For å bli akseptert tenker vi at å se ut som de andre og være i besittelse av de samme materielle tingene, er viktig. Denne overbevisningen sitter fast i oss som tillært fra barndommen med påvirkninger fra familie, samfunn, skole, aviser, fjernsyn og andre media.

  

Når vi befinner oss sammen med mennesker som vi regner for likesinnede, men som ikke er autentiske, kan kunstige landskap som tilbyr formålsløse aktiviteter medvirke til at vi mister den intuitive kontakten med virkeligheten. I møtet med det kunstige mennesket har vi allerede brutt med selv’ets overbevisning. Denne type relasjoner har falskt eksistensgrunnlag og har en tendens til å følges av humoristiske kommentarer til våre liv. Eksistens som bevisstgjøres gjennom sosiale media og integreres i daglige digitale møter med andre mennesker, forsterkes og oppleves ofte i relasjonen til kunstige materielle ting.
Aurora Sanders kunstneriske uttrykk viser fiktive landskap, hvor vi forholder oss til kunsten ved hjelp av fantasien.

Installasjonen Alternative Fakta forteller om en velkjent ‘virkelighet’. Uttrykket er lekende og humoristisk med aspekter av forvirring hvor kombinasjonen av ting presenterer nye sammensetninger som krever relasjonsjustering.Ting som vanligvis ikke hører til i kunstverdenen dukker plutselig opp her i underlige konstellasjoner. Installasjonen er et resultat av kreative sammensetninger, hvor kombinasjonen av tekst og skulpturer vekker tanker om det sosiale i forhold til det private og det kollektive rom.
Memes befinner seg i grenselandet mellom det velkjente og det uventede. Humoren spiller en sentral rolle i de spontane uttrykk som fanger kollektiv interesse. Kunstens vesen appellerer likeledes til denne delen av vår tankeverden, hvor det vi forventer i verden møter noe helt nytt som kun kan vises og ikke forklares med ord ved hjelp av det naturlige språk.
Geir Haraldseths formidlingstekster, med markeringer i tekstene fra en fiktiv lærer som har rettet oppgavene, representerer likeledes denne utviskingen av grenser mellom det offentlig formelle og det private. De personifiserte skiltene med portretter av elevene har snakkebobler bak fasaden. De viser noe annet utad enn det de tenker. Her er det et resiprokt forhold mellom subjekt og objekt; hvem man egentlig er og den man har tilpasset seg til å være offentlig og sosialt, som en del av en gruppe i det kollektive. Midt i denne strategien for overlevelse lengter hver enkelt etter autentisitet – det å være seg selv.

Elever fra Olav Duun videregående skole i utstillingen, Kunstmuseet Nord-Trøndelag 2017

Ingeborg Prøis Bodzioch, Kunstmuseet Nord-Trøndelag, Museet Midt IKS, 2017

 

 

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre